Skattekista: Oppsynsmannsboligen på Hatteng

Huset er om lag 90 år gammelt i år og nesten uten ombygginger og skader. Den er nevnt som objekt nummer 109 i ”Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.”, utgitt av Statens vegvesen i 2002, sammen med andre kulturminner i vegvesenets eie. Bygninga er så unik på landsbasis at den ble fredet av Riksantikvaren i august 2007.

Ole Osborg Ose har skrevet en masteroppgave der han tar for seg to av anleggene i vegvesenets verneplan. Oppgaven heter ”På veg i nord-norsk byggeskikk” og blei levert våren 2009. Over et 50-talls sider gir han en grundig beskrivelse av boligens historikk, arkitektur, inventar og løsøre. Fredninga omfatter tre bygninger (tjenesteboligen, uthus/skjå og hønsehus), samt eksteriører og interiører.

Hovedhuset blei første gang bygd på Elvevoll i forbindelse med veianlegget for strekninga Oteren – Pollen, også da som oppsynsmannsbolig. Huset blei reist under tilsyn av vegvesenets oppsynsmann Ole Kristian Kristiansen på billigste måte. Det var trolig også Kristiansen som tegna huset. I følge Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard er bygninga et typisk eksempel på den individuelle byggeskikken som fantes i etaten (vegvesenet) fram til omkring 1970-tallet.

Huset stod da det blei bygd i 1928 på grunnmur uten kjeller og hadde en grunnflate på 6 x 8 meter, 48 kvadratmeter. Veggene var av 3 x 8” pløyd lafteverk, og huset hadde én etasje, uten innvendig paneling og uten maling. Utvendig panel og maling kom først i 1929. Taket var et høyreist saltak, tekket med papp og uten takrenner.

Etter at dette veianlegget på Vestersia var ferdig blei Ole Kristian Kristiansen overflytta til veianlegget Kvesmenes - Skibotn i 1939. Det var da ei tid snakk om å bygge nytt hus på Kvesmenes og å selge huset på Elvevoll slik det stod, men ingen kjøpere meldte seg så huset ble flytta til Hatteng hvor det under Ole Kristian Kristiansens tilsyn blei gjenreist på billigste måte og med relativt få forandringer, på nåværende tomt. Huset fikk grunnmur av betong med full kjeller, det ble utvidet til en grunnflate 8,30 x 7,20 meter. Høyden ble endra fra 1 til 1,5 etasje. Loftet fikk fire rom, mot tidligere to rom. Veggene er av 3 x 8” pløyd laft, panelt med rettkantet, stående tømmermannspanel på utsiden, og panelt på innsiden med pløyd panel med fas. Huset fikk inngangspartiet mot øst, en platting med liten trapp og saltak over, dekorert med buer av tømmermannspanel og rekkverk mot de åpne sidene. Plattingen måler 150 x 480 cm. Utvendig ser huset i dag ut som det gjorde etter gjenoppbygginga i 1939. Huset fikk innlagt vann samme år som det blei gjenoppført på Hatteng.

Oppsynsmann Ole Kristian Kristiansen (1888 - 1973) og kona Regunda Margrete Kristiansen
(1897 - 1991) bodde i dette huset sammen med sine fem barn. De var begge fra Balsford kommune, han fra Storsteinnes og hun fra Øvergård. Ole Kristian Kristiansen studerte mekaniske fag i Kristiania. Han begynte i Vegvesenet i 1918, blei oppsynsmann i 1923, og var i Vegvesenet til 1961. Han var da 73 år. Oppsynsmannsboligen var hans og familiens hjem hele livet, helt fra oppføringa i 1928.

Under krigen ble huset brukt av okkupasjonsmakta, og den første endringen skjedde under oppussingen etter tyskerne. Kjøkkenet fikk ny innredning, den som er der i dag. Veggene ble platelagt med huntonitt og alt ble malt på nytt.

Strøm ble innlagt etter andre verdenskrig. Da bygde Ole Kristian Kristiansen om en kompressor, som tyskerne hadde etterlatt seg, til et strømaggregat.  Dette var plassert i garasjen til Vegvesenet, 60 meter unna. En kabel ble gravd ned fra garasjen frem til huset, kabelen ble tatt inn gjennom veggen i den innerste matkjelleren og gikk derfra opp i kjøkkenet.  Den ordinære strømledningen fra A/L Lyngen Kraftlag blei ikke ferdig før i 1953, da det ble innlagt strøm med to kurser på 10 amper, en til hovedetasjen, og en til kjeller og loft.

Ei ombygging på 1960-tallet er den eneste endringa huset har vært gjennom med hensyn til endring av vegger og rom. Ole Kristian Kristiansen nærmet seg pensjonistalder, og hadde ikke lenger så stort behov for kontor. Dermed blei det plass til å innrede et bad og wc på loftet. I tillegg hadde barna blitt voksne og flyttet ut, og det var ikke lenger nødvendig med så mange soverom. Kontoret ble bygd om til bad og wc, og det som hadde vært soverom mot nordøst, ble gjort om til kontor.

Det er ikke utført endringer utvendig på hovedhuset, bare nødvendig vedlikehold som maling
av bygninger, kitting og istandsetting av vinduer. Ellers er det kun blitt foretatt minimale endringer innvendig i huset i årenes løp. Det er blitt lagt gulvbelegg i spisestue, kjøkken og gang. Fargen på gulvene har også blitt endret de fleste stedene, fra rødbrun til grå.

Ole Osborg Ose ”På veg i nord-norsk byggeskikk” (2009)
Statens vegvesen ”Vegvalg – nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner” (2002)
Universitetet i Tromsø – Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard