Markedsplassen og markedsbuene

Markedet i Skibotn eksisterte allerede på 1600-tallet. Det regnes altså som et av de eldste og viktigste i Nord-Norge. En av årsakene til markedets betydning var den gunstige beliggenheten. Skibotn var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innlandet og folkegrupper som holdt til ved kysten. Her møttes folk til marked to ganger i året, i november og i slutten av januar. På 1800-tallet utvikla markedet seg til et av de største på Nordkalotten, og det blei et autorisert marked fra 18. juni 1840.

Markedet var et ekte ”Tre stammer møte”, hit kom reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og selvsagt nordmenn, samer og kvener fra nærområdet. Etter 1900 begynte markedshandelen å avta, men markedsmiljøet er tatt vare på i Nord-Troms museum sitt anlegg i Storfjord. Her er to av de gamle handelsbodene bevart. Disse er sannsynligvis de eneste bygningene som er igjen etter markedshandelen på Nordkalotten. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet Markedsplassen. I 2003 ble det i tillegg satt opp en smie og en vippebrønn på området, som en del av Storfjord kommunes tusenårsmarkering.

 

Bodene rommer i dag ei utstilling som ved hjelp av bilder, tekst, gjenstander og lydkulisser gir et innblikk i det gamle markedslivet. Skibotn marked hadde stor betydning som misjonsmark og samlingsplass for læstadianerne, og utstillinga inneholder et forsamlingsrom hvor publikum kan lytte på 50 år gamle lydopptak av læstadiansk salmesang og preken.