Behandlingsforløp for regionen i 2015.
0. 23.-25.08.15: Forbehandling av Kvalvikelva og div kroksjøer, avsnørte områder
- 26.08.15: Øvre del av Skibotnelva
- 27.08.15: Nedre del av Skibotn
- 28.08.15: Elver og bekker i ytre del av Storfjorden
- 29.08.15: Øvre del av Signaldalselva
- 30.08.15: Nedre del av Signaldalselva
- 31.08.15: Kitdalselva
- 01.09.15: Balsfjord
Tiltaket er hjemlet i Handlingsplanen mot Gyrodactylus salaris og vedtak fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Fylkesmannen i Troms er tiltakshaver. Veterinærinstituttet er Nasjonalt kompetansesenter på kjemiske tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og står for den praktiske planlegging og gjennomføring av aksjonen. I tillegg har Veterinærinstituttet ansvaret for planlegging og gjennomføring av bevaringstiltakene.
Grunnen til at myndighetene har vedtatt en slik handlingsplan er at dette er en smittsom og for laksen alvorlig sykdom. Når slike smittsomme og alvorlige sykdommer oppstår kan man ikke bare se på den lokale situasjonen, man må ha en strategi som forhindrer videre spredning av sykdommen. Norge har et særlig ansvar for å ivareta den atlantiske villaksen. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om strategien.
Aksjonen har vært planlagt over en 3 års periode, i tillegg til at en har gått igjennom all tilgjengelig informasjon og registreringer fra tidligere aksjoner. Alle områder er kartlagt og befart i flere omganger over flere årstider slik at en har fanget opp variasjon i forholdene.
Kort oppsummert er de viktigste endringene i behandlingsopplegget fra forrige behandling:
-gjentatt fullskala behandling to påfølgende år
-bruk av vannføringsendringer for å sikre god spredning av rotenon og oversvømming av vanskelige områder i Skibotnelva
-bedre kunnskap om røye som vert, med økt fokus på røye i periferi som konsekvens
-bruk av høyere konsentrasjon av rotenon over lengre tid
-dosering om natt for å ta røya når den er mest aktiv
-forbehandling og gjentatte behandlinger av definerte problemområder
-bruk av GPS til behandlingsmannskap
systematisk registrering av grunnvannsområder ved hjelp av registreringer om vinter, og måling av temperatur om sommeren for å avdekke oppkommer
Det er satt i gang et stort bevaringsarbeide for å ta vare på bestandene av sjøørret, sjørøye og laks. Arbeidet er avhengig av- og skjer i nært samarbeid med lokalbefolkningen, som gjør det praktiske innfangingsarbeidet. Kostnadene på det nasjonale bevaringsarbeidet overskrider de totale behandlingskostnadene. Totalt har en i Skibotnregionen fanget ca 1500 stamfisk av sjørøye, sjøørret og laks – i tillegg til det materialet en har i levende genbank fra før. En forventer også god tilbakevandring til elvene fra det store antallet sjøørret og sjørøye som befinner seg i sjøen på behandlingstidspunktet. Reetablering av de lokale bestandene vil pågå i en 5-10 års periode etter gjennomført behandling.
En eventuell friskmelding av regionen vil bli gjennomført på grunnlag av årlige ungfiskundersøkelser av laks og sjørøye over en 5 års periode.
Noen sentrale tall:
Totalt for hele aksjonen i 2015 vil det bli brukt ca. 6 tonn rotenon. Totalt sett kan det brukes inntil 25 tonn rotenon i løpet av 2015 og 2016. For å oppnå best mulig effekt av behandlingen har en takket være et godt samarbeid med Troms Kraft kunnet regulere elva til den vannføringen en ønsker i Skibotnelva. På ettermiddagen onsdag ble vannføringen i Skibotnelva økt for å oversvømme de delvis tørrlagte steinørene og mesteparten av de tilhørende dammene og sigene. I tillegg benyttes bekkelag, kannelag og sprøytelag for de ulike områdene som behandles, og det settes opp dryppstasjoner for mange av de små bekkene. Til sammen gir dette en koordinert sky av rotenon som driver nedover det vassdraget som behandles. Alt forbruk av rotenon registreres, alle lag har GPS med kartlegging av hvor de har behandlet. Hvert lag har dagsplaner med kart og punktbeskrivelser som skal følges for hver dag. All aktivitet rapporteres fortløpende via radiosamband satt opp av Sivilforsvaret.
I tillegg til behandlingen og bevaringsarbeidet har vi daglige registreringer av oppnådde rotenonkonsentrasjoner i ulike deler av elva, og vi har dødfiskmottak med registreringer av oppsamlet materiale fra elvene.
Vi vil høste er faringer i 2015 som vi implementerer i planene for behandlingen av vassdragene i regionen i 2016.
Det er involvert ca. 110 mann i tiltaket under aksjonsdagene.
Det er svært fortynnet konsentrasjon av rotenon i elvene under en behandling. Vi blander ut en løsning som inneholder 3,3% rotenon – og denne løsningen fortynnes med en liter rotenon i en million liter elvevann. Denne fortynningen er ufarlig for mennesker, pattedyr, fugler. Den er imidlertid svært effektiv måte å få tatt livet av fisk på – og det er målet med aksjonen – vi må drepe fisken som parasitten lever på for å få bukt med den.
Som sagt – løsningen er ufarlig for mennesker. Dersom allikevel noen føler seg utrygge er det bare å ta kontakt.
Dersom noen har behov for ytterligere informasjon kan de gå inn på Fylkesmannen i Troms sine nettsider, Miljødirektoratets nettsider, eller kontakte Ketil Skår fra Veterinærinstituttet på mobilnr 48083020.