Positivt møte med gruveselskapet Northland Resources INc og finske myndigheter
Den 12. februar 2009 ble det avholdt et felles møte i Tornio, Finland mellom norske og finske myndigheter, næringsaktører og gruveselskapet angående etablering av jernbane mellom Kolari i Finland og i Skibotn i Storfjord kommune i Troms fylke.
På møtet deltok fylkesmann Svein Ludvigsen, Troms fylkeskommune, Storfjord kommune, Troms Kraft AS og konsulentselskap SWECO fra Norge. Finsk side var representert med landskapsdirektør Esko Lotvonen fra Lapin Liitto (tilsv. fylkeskommune), Fjell-Lappland Regionråd, kommunene Enontekiö, Kolari og Muonio og gruveselskapet Northland Resources Inc.
Gruveselskapet og de finske kommunene er positive til prosjektet og det var enighet på møtet om å gjennomføre en forstudie av muligheter for bygging og drift av jernbanen Kolari – Skibotn samt etablering av en isfri malmhavn i Skibotn. Denne utredningen settes i gang i nær fremtid. I tillegg arbeides det med prosjektet "Ishavsbanen" på høyt politisk nivå både nasjonalt og internasjonalt.
Bakgrunn:
Det er avdekket store malmfelt i Kolari – Pajala – området i Tornedalen, funnene av jernmalm er over dobbelt så store som malmfeltene i Kiruna. Det kanadiske gruveselskapet Northland Resources Inc skal drive til sammen fire (4) gruver og starter opp med den minste gruven i Tapulivuoma, Pajala kommune på svensk side, allerede i 2011. Deretter vil man suksessivt starte opp med de tre andre gruvene og den største gruven er lokalisert i Kolari kommune på finsk side.
Når alle gruvene er i drift, vil det dreie seg om en årsproduksjon på ca 12 millioner tonn jernmalm, som skal fraktes ut fra Kolari-Pajala-området. Det tilsvarer ca 40 000 tonn malm/dag, som igjen tilsier 7 vogntog (ca 800 meter lange) daglig. Så store mengder med tunge malmlaster forutsetter at de må fraktes på jernbane til havn. Gruveselskapet er avhengig av god lønnsomhet, for å oppnå det bør malmen fraktes med store skip på 250 000 – 300 000 tonn. Havnene i Bottenviken i Østersjøen kan ikke ta imot så store båter.
Oppstart i 2011 i Tapulivuoma, Pajala kommune
Den minste gruven starter produksjonen i 2011 og vil få en årsproduksjon på 3 millioner tonn.
Gruveselskapet har inngått en avtale med Kemi havn om å utskipningen av denne malmen, som skal fraktes med båter på opptil 55 000 tonn. Jernbanestrekningen Kolari – Kemi er nå under opprusting og det finske jernbaneverket elektrifisierer banen for å kunne ta hånd om malmtransporten fra Tapulivuoma. Utfordringen er å få bygd jernbane med bru over grenseelven fra svensk side til Kolaribanen, det svenske jernbaneverket har gitt uttrykk for at det er for kort tid igjen før oppstart.
Havnen i Kemi må også utbedres betydelig. Havnen i Kemi har allikevel kun kapasitet for produksjonen fra denne ene gruven. For utskipning fra de andre gruvene, må det opprettes nye dypvannshavner med jernbaneforbindelse. Det planlegges også en banestrekning til og en ny malmhavn i Kalix, Sverige. Utfordringen for alle havner i Bottenviken er både grunn- og isforholdene; det er for grunt og Bottenviken fryser til om vinteren.
Behov for flere banestrekninger
"Ishavsbanen", jernbanen til Skibotn, er ikke i konkurranse med Kemi-banen og havnen i Kemi, og heller ikke med den tiltenkte utbyggingen i Kalix. Gruveselskapet må uansett bygge nye banestrekninger enten sørover, vestover eller nordover og selskapet har laget både kortsiktige og langsiktige planer for organisering av transporten. Jernbanen til Skibotn bør kunne realiseres i løpet av 8 – 10 år og er således en del av det langsiktige perspektivet.
Ved oppstart av den største gruven i Hannukainen, Kolari har gruveselskapet behov for en isfri havn i Norge. Skibotn-alternativet peker seg ut som kanskje den mest egnede og kostnadseffektiv. Gruveselskapet har allerede sett på Narvik-havn i denne sammenheng. For å kunne drive lønnsomt, må fraktkostnader være på et minimum, siden de utgjør en meget stor andel av driftskostnader. Derfor bør malmen skipes ut med fartøy som har størst mulig kapasitet; dvs. fartøy på 250 000 – 300 000 tonn. Dette er mulig i Skibotn. Så store skip krever isfrie havner og denne transporten vil gå først og fremst til Amerika og Østen.
Miljøprosjekt
Det ser ut som at "Ishavsbanen", jernbanen Kolari-Skibotn, kan både bygges og drives kommersielt med bare en mindre andel av offentlig finansiering. Malmproduksjonen har minimum100 – års perspektiv, det medfører en lang inntjeningsperiode.
"Ishavsbanen" til Skibotn vil være et viktig element i regjeringens nordområdesatsing og vil bli realisert som et nordisk/EU prosjekt. For norsk næringsliv vil banen gi nye muligheter for transport av petroleums- og fiskeprodukter via Finland både til EU og videre østover. Norske leverandører av miljøvennlig kraft får også nye muligheter for salg av kraft. Jernbanen Kolari – Skibotn vil være et miljøprosjekt, hvor banen bygges i tunneler og omlastingen legges til fjellhaller. På denne måten unngår man støvplager og ikke minst visuell forurensing. Jernbanen kan også erstatte en god del av den stadig økende trailertrafikken og bidrar dermed for reduksjon av klimagasser.
Byggekostnader for denne banen med en lengde på 250 km på finsk side og ca 40 km på norsk side vil være rundt 25 mrd NOK; mao. tilsvarende det tidligere OL-prosjektet Tromsø 2018.
Storfjord, 17. februar 2009
Ordfører Hanne Braathen
Storfjord kommune
